onsdag 2. desember 2015

#24: 1389 - Ledena pustoš


Ja, denne er det sikkert ikke så mange som har hørt om, men det er forsåvidt like greit. Hvis jeg husker rett så er 1389 (kreativt navn..) et Bosnisk enmannsband. Mesterhjernen bak det hele har visst 10-20 band, med sikkert hundrevis av utgivelser til sammen på samvittigheten. I ny og ne er det noen som finner på å gi ut en av disse på CD og da ender vi opp med en slik som denne. Musikalsk er det ikke særlig mye å skrive hjem om. Det er ikke det at det er så spesielt dårlig, men det er så ubegripelig kjedelig og unødvendig. Kjipe etterligninger av dårlige Darkthrone-riff og middelmådig utførelse på alle instrumenter. Det funker liksom ikke.. Hjelper ikke hvor "underground" det er.

Profesjonell CD-utgivelse (ubegripelig!) på meksikanske Death Cult Records fra 2009. Ikke en "must have" på noen som helst måte, men skulle noen likevel bli nysgjerrig så kan man få tak i den rundt om kring.

#23: Elffor - Into the Dark Forest...


Her har vi debutplaten til det spanske black metal-bandet Elffor. Eller, det ble iallefall et black metal-band etter denne platen, for dette er ren ambient (med innslag av black metal-vokal). Og ja, jeg liker egentlig denne platen ganske godt. Et black metal-band kommer aldri til å klare å lage et tvers igjennom perfekt ambient-album, men Elffor kommer ganske godt ut med denne her syns jeg. Musikken er veldig melodiøs og klarer å formidle en hel rekke forskjellige stemninger, og innslagene med skriking fungerer relativt bra. Som med de fleste black metal-bands forsøk på ambient, så er låtene ganske formløse og vandrer fra det ene partiet til det andre, uten å nødvendigvis skape noen sammenheng mellom dem, men det er greit nok. Det er iallefall ikke noe å si på dramatikken i musikken!

Dette er en original første-pressing på Dragon Music fra 1998.

#22: Mayhem - Live in Leipzig


Her har vi et legendarisk stykke norsk black metal. Live in Leipzig er den første live-platen til et av de største black metal-bandene noen sinne, og er et viktig historisk dokument. Lydmessig er ikke det helt på topp, det skal sies. Men så er jo dette en av de få, om ikke den eneste, offisielle utgivelsene med Dead bak mikrofonen. Og selv om det, som sagt, ikke er den beste platen rent lydmessig, så er det noe helt spesielt å høre Dead synge sine egne tekster. Og her kommer klassikerne som perler på en snor. Funeral Fog, Freezing Moon, Buried by Time and Dust, Pagan Fears, Chainsaw Gutsfuck... Selv om jeg ikke hører på denne så veldig ofte, så er setlisten upåklagelig.

Konserten ble tatt opp i 1990, men ble først utgitt på vinyl av Obscure Plasma Records i 1993. Så kom CD-versjonen ut på Avantgarde Music i 1994. Og dette er en slik førsteutgivelse, med lilla tekst på disken og baksiden av coveret. Fins versjoner med rød og sølvfarge også, men dette er så vidt jeg vet den heftigste å få tak i for en god pris. Sjekk ut hvis du ikke har allerede, men det har du jo...