Liste: 5 bra greier innen japansk Doom!

Nå er vel ikke Japan stedet man umiddelbart vender seg mot når man er ute etter hard, knusende dommedagsmetall. Vi har vel etter hvert lært at de mest prominente endedagsprofetene befinner seg i Vesten, i USA, Storbritannia og Skandinavia, men det er mye godt gull å finne andre steder. Japan er kanskje ikke mest kjent for sin florerende metall-scene, men med et par flott BM-band på rullebladet (Tenk Abigail, Sigh, Endless Dismal Moan, Barbatos osv..) så må det da være rom for noe god doom der også. I denne listen finner du creme de la creme av J-doom, samt noe som kanskje er litt mer obskurt. Forhåpentligvis vil nok samtlige av de 5 bandene være noe å sette tennene i for den doom-sultne lytter.

1. Boris

Denne gjengen er nok kjent for de fleste med sin metallkunnskap på plass. De er oppkalt etter en låt av store Melvins, og har gitt ut haugevis av plater i forskellige sjangre. Personlig har jeg alltid hatt en greie for deres eldste stoff, fra Absolutego (1996) til Feedbacker (2003), og måten de gjør doom fascinerer meg. De har alltid vært eksperter på å komponere store lydlandskap ved hjelp av et helt rått gitar-sound, og deres mesterverk Feedbacker er et nydelig kurs i det å lage virkelig fengende, spennende og engasjerende drone-metall. I de nyere årene har de gjort mer og mer rare greier, men deres gamle greier vil alltid stå som kraftige monolitter i dommedagsmetallens harde historie.

2. Corrupted

Her har vi en ganske spesiell gjeng. De gir ingen intervjuer, tar aldri offisielle bandbilder og skriver tekster på spansk, tysk og engelsk. Med et så enigmatisk image kan man lure på om musikken deres er verdt noe. Da er det jo godt at det ikke er noe tvil om akkurat DET. De er kjent for å ha et særdeles utilgjengelig sound, der lange låter og dronete lydlandskap spiller en stor rolle. Hvis man sammenligner Corrupted med Boris, så har jeg alltid hatt en følelse av at Corrupteds tunge spillestil bærer et mørkere preg enn det Boris' musikk gjør. Corrupteds låter og tekster er så gjennomgående sorgtunge og desperate at det er vanskelig å ikke bli revet med. Spesielt deres 2007-utgivelse El Mundo Frio bærer dette mørke preget!

3. Church of Misery

Dette bandet har fått relativt god suksess med deres historier om massemordere, tonesatt av tung, groovy stoner a la Sleep og Electric Wizard. De har gjort det bra som liveband også, med blant annet innspilt konsert på Roadburn, pluss et par konserter i Norge og resten av verden. Musikken deres er som sagt i stoner-terretoriet og de fikser denne stilen utrolig bra. Debut-skiven Master of Brutality er et naturlig startpunkt for nye lyttere, men samleplaten Early Works Compilation kan også funke bra der!

4. Coffins

Coffins har et enormt talent når det gjelder å få frem mørke og brutale riff-bomber i death/doom-sjangeren. Er du fan av Asphyx, Autopsy og andre band i denne kategorien er oddsene bra for at Coffins faller i smak for deg, om du ikke allerede har latt deres tunge toner slå deg ned. Debut-platen deres Mortuary in Darkness er et absolutt høydepunkt i denne tunge sjangeren, og kan være et bra sted å starte for deg som ønsker litt bekmørkt, brutalt arbeid inn i livet ditt!

5. Funeral Moth

Denne gruppen er et et relativt ukjent navn i metallverdenen. Nei, de spiller ikke direkte banebrytende funeral-doom, og det kan til tider bli litt for monotont, selv for denne sjangeren å være, men når de virkelig slår til får de det til! Funeral Moth har så langt kun gitt ut en EP med to låter på godt over 10 minutt hver, så hvis du føler at du skulle fått utvidet ditt funeral-spekter kan du gjøre verre ting enn å sjekke denne greien ut. Ikke særlig original, men utrolig kul for det den er.

Anbefaling: The Black Plague

For dere som er interessert i skikkelig underground-musikk, og kultur, så kan det franske magasinet "The Black Plague" være en liten treat! Blekken ble skrevet av Meyhna'ch fra Mütiilation, og inneholder intervjuer med flere av de franske "The Black Legions"-bandene, samt Mortiis fra Norge. Selv om intervju-objektenene egentlig ikke har noe vettugt å si, så kan det være interessant å få et lite innblikk i disse mørke menneskenes tanker og visjoner. Jeg syns iallefall dette er en liten godsak, som jeg av og til tar frem og blar litt i. Du skal nok slite litt for å få tak i en original, fysisk utgave, men om du leter litt kan du og finne den som PDF-fil her på nettet.

Intervjuer med:

Vlad Tepes, Mortiis, Belketre, Amaka Hahina, Satanicum Tenebrae, m.fl.

Arcturus - For To End Yet Again

Her ser du albumcoveret til The Sham Mirrors av norske Arcturus, en utrolig bra plate! Det er dog ikke platen i sin helhet som er fokus i dette innlegget. Det er mange fete låter på den, og det er stor variasjon i opplegget. Besetningen er heller ingenting å kimse av. Når man har Jan Axel Blomberg (Hellhammer), Kristoffer Rygg og Steinar Sverd Johnsen på en plate kan det vel egentlig ikke bli direkte dårlig, kan det? Men jeg har en greie som trykker litt på meg. Det er en låt som ikke helt kommer frem i lyset, slik jeg ser det. Og det er, som tittelen her tilsier, For To End Yet Again.

Dette er sjuende og siste spor på platen, og varer i litt over ti minutt. Det er for meg høydepunktet på platen, og en verdig avslutning på en utrolig reise! Låten starter med en sirkusaktig melodi som styrker oppfatningen av Arcturus som et virkelig avant-garde metallband. Siden braker det løs med full vreng-gitar og heftige trommer, pluss Kristoffer Ryggs særegne, operatiske stemme. Det groover ordentlig, og Johnsen ligger med orkestrale synth-partier som gir en utrolig atmosfære. Teksten er nydelig absurd og skaper en helt sær følelse når man lytter til det, og når hvert vers blir toppet av et catchy og storslått refreng er opplevelsen nesten komplett!

Man kan nesten si at låten er todelt, hvor første del har en noen lunde standard vers-refreng-ordning. De to delene blir adskilt av et nydelig piano-soloparti hvor Johnson briljerer på både piano og effekt-synth. Når så dette partiet slutter rundt 6.20-streken, kommer låtens absolutte høydepunkt! Del to er en episk blanding av heftige blåspartier, sær tekst med referanser til alt ifra politi, euro og bin Laden. Det er som alltid nydelig absurd, og det funker sinnsykt bra! Det hele avslutter med flott tangentsolo av Johnson, og topper låten (og hele platen) på en fantastisk virkningsfull måte!

Det er mulig det er noe jeg har gått glipp av her i verden, men jeg er helt oppgitt over de få referansene jeg finner til denne nydelige låten her på nettet. Så vidt jeg har forstått det har heller ikke låten blitt spilt live noen gang. Dette er et helt subjektivt innlegg, mulig og et helt ubetydelig et. Men jeg har nå en gang sjansen til å skrive dette, så da gjør jeg det!

Incitatus - Demo (1994)

Når det gjelder black metal, så er det meget ofte at det beste av det beste finnes i undergrunnen. Ofte kan demomateriell være mye mer givende enn godt produserte plater på store, internasjonale labeler. Dette har jeg erfart i mange tilfeller. Kanskje er det noe med den ungdommelige aggresjonen som man ofte finner i slike lavbudsjettsutgivelser, eller kanskje det er noe med ektheten i det. Følelsen av å lytte til noe rått og emosjonelt, direkte fra artistenes hjerter.

Ekthet er absolutt noe man finner i norske Incitatus' første, og eneste, demo fra 1994. Lydbildet er, som på mange andre demoer fra denne tiden, preget av svak produksjon. Med svak låtskriving ville dette blitt irriterende, men Incitatus har en virkelig god evne til å formidle gode låter, så det blir aldri et problem. De fleste låtene på teipen har relativt progressive strukturer, og vakre arpeggio-akkorder blandes med knusende doom-riff med skrikende vokal. Kan til tider minne om tidlig Ulver eller Forlorn. Atmosfæren blir betydelig forsterket ved hjelp av synthen som for det meste ligger i bakgrunnen. Styrken til Incitatus finner vi når de to gitaristene kjører på med harde twin-riff, mens synthen ligger mørke akkorder bak. Innslag av ren vokal på nordnorsk krydrer det hele enda litt mer. Det gjør det spennende og uforutsigbart.

Jeg har følelsen av at Incitatus kunne blitt noe stort! Med en så teknisk dyktig besetning som vi har her, og så virkelig gode låter er det nesten synd at det kun ble med denne ene demoen. (Gruppen skiftet for øvrig navn til Svartsyn og gav ut en vinyl i 1996.) På den andre siden kan man si at det var greit å gi seg på topp. Det er noe mystisk over denne nydelige demoen fra 1994, og det at medlemmene ikke var involvert i noen andre grupper øker mystikk-faktoren rundt bandet. Det er bare synd at teipen ikke har fått noen re-utgivelser, for det er virkelig noe som folk bør høre! Anbefales sterkt! (7/10)

Beste låt: A Journey to Limbus

1st post!!!

Dette er mitt første innlegg her på bloggen(!), så jeg kan jo forsåvidt bare starte med en liten presentasjon av den. Her vil du i fremtiden finne alt i fra album- og låtanmeldelser, til liveanmeldelser og artikler relatert til musikk. Det vil nok bli en overvekt av fokus på de mer ekstreme sidene av musikken (black, death, thrash, doom, sludge etc.), så dere pop-fanatiker må nok søke lykken andre steder. Jeg tenker jeg vil åpne mitt nyoppstartede digital-magasin med en liste over saker, være det seg plater, konserter og diverse annet, som jeg ser frem til i løpet av året. Jeg kommer nok litt sent til denne festen, men det får være det samme.

Så langt har året 2012 vært meget interessant. Velkjente grupper som Meshuggah, Alcest og High on Fire har så langt gitt ut strålende plater, og samtidig har det kommet flere nye til scenen som holder fakkelen i live. Nederlandske Dodecahedron bør nevnes, ettersom deres selv-titulerte debut-plate imponerte undertegnede enormt!

Men vi er ikke kommet halvveis i året og det ser ut til at det er mye bra i vente! Skal man tro det som står på tyske Black Hates hjemmeside, så skal snart de danske deppe-metallerne i Make a Change... Kill Yourself slippe sin tredje full-lengde. Forhåpentligvis blir denne platen å få tak i før sommeren. I tillegg har norske Ulver et interessant opplegg gående, da de skal slippe en samleplate med cover-låter på britiske Kscope. Ulver er uten tvil et av de mest spennende bandene ute nå, og det blir interessant å se hva de gjør ut av den kommende skiven.

Franske Peste Noire skal også snart gi ut en samleboks med flere av deres tidlige demoer, og det skal bli spennende å høre hvordan dette blir. Andre spennende artister inkluderer: Burzum, Ihsahn, Candlemass og Paradise Lost.

Av live-saker blir jo den nye Stavanger-festivalen Hostile Terrortory spennende! Så langt er tre artister annonsert, og når disse tre er Mayhem, Arcturus og Negura Bunget, er det vanskelig for meg å ikke bli litt ekstatisk. Jeg håper at det kommer masse bra til denne festivalen! Så, alt vel for det resterende året!